While her mind flashed her horrible images.
"The grass is greener on the other side" og så videre, vi alle kjenner det uttrykket.
Utvikler du en slags angst for å være alene? Å bli latt alene med tankene mine kan av og til være veldig skremmende, i allefall når når min kjære er på fest og koser seg med mennesker jeg slettes ikke liker.
Av og til mister jeg helt troen på mennesker. Hvor blir det av respekten?
Hva skjer med å trenge seg inn på andres områder selv om de vet at denne fyren eller jenta ikke er available?
De fleste som gjør noe sånt tenker vel noe som "hvis han virkelig liker den jenta, så bryr han seg vel ikke om meg. Men jeg er jo mye penere enn hun stygge der" - That's not the way it works. Jeg blir helt kvalm av mennesker som prøver å få en partner til å være utro med hans eller hennes opprinnelige partner. Det er så lavt på moral listen at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg når jeg ser sånt. Og dessverre har jeg både opplevd og sett at slue mennesker forsøker seg.
Greit nok at de er beruset av alkohol, men det er faen ingen unnskyldning hvis de vet det fra før av.
Dumme mennesker som prøver på noe sånt, åpner seg som en bok. Det blir så lett for andre mennesker å lese den personen, og se hvordan hun eller han virkelig er. Noen ganger velger folk å være ignorante, og tenke "men hun har alltid spillt på utseendet sitt, og hun er alltid litt leken på fest" - det å spille på utseende sitt beviser virkelig hvor sykt dårlig selvtillit den personen har. Å søke etter anerkjennelse og bekreftelse om at man er pen for å virkelig føle seg det, vel. Jeg synes ikke det er å ha god selvtillit, selv om man vet at man er pen. Det er ikke sånn det funker, it's not fooling anyone.